Tweet This
 

– Det er bra å få pryl for noe man gjør, for det er bra at folk snakker om bildene! Billedkunstner Stian Borgen (33) er ikke redd for å provosere med maleriene sine. Men oftest trykker publikum bildene til brystet.

Tekst: Randi Nørstebø / Foto: Eirik Dahl

Arbeidene som står stablet oppetter veggene i Hydrogenfabrikken i plankebyen er røffe og energiske. Tønsberggutten har aldri søkt etter det pene og glatte. Allikevel viser det seg gang på gang at bildene passer godt inn i såkalte møblerte hjem.

 

Røffe uttrykk i møblerte hjem

Stian forteller om møter med ulike mennesker som blir truffet av det kunstneriske uttrykket hans. Som da en godt voksen dame på vei inn i galleriet må snu i døra og utbryter: – Dette blir for mye for meg. Jeg må ut!

Noe må likevel ha vært rett for henne, for en god stund senere kommer hun tilbake, stiller seg midt i rommet og roper; Yes! – Det viste seg at hun elsker energien og hun velger seg ut et bilde som nå henger mellom tradisjonelle møbler i hjemmet hennes, forteller Borgen.

 
 

Den store inspirasjonskilden for kunsten er amerikanske Jean–Michel Basquiat. – Ja, ikke livet han levde da, han fikk for mye penger og levde for hardt. Men måten han jobbet på inspirerer meg, påpeker 33–åringen. Basquiat arbeidet med fargerike og groteske bilder inspirert av graffiti og street art.

 

Gøyest med store format

Stian Borgen har bosatt seg midt i skogen i Fossby i Aremark med total stillhet utenfor dørene. Der skjer det ikke så veldig mye. – Jo, det er forresten en elgfestival der, fniser han. – Men jeg kjenner ikke så mange der og holder meg litt for meg selv.

Roen i skogene mot svenskegrensa var viktig da kunstnerkarrieren begynte å ta av. I Aremark får han tid til å reflektere. Men tidlig morgen fem-seks dager i uka kjører han den timen det tar ned til studioet i de gamle industribyggene på Øra i Fredrikstad. Og bak murveggene der blir han lenge. Han setter på høy musikk. Og gyver løs på lerretene. – Det er aller gøyest å jobbe i de største formatene. Men bildene skal jo ut også, og det er ikke alle kunder som har to meter flate å ha bildene på…

Kunstner helt tilfeldig

At det skulle bli maling var litt tilfeldig. Jo, han har tegnet helt siden han var liten. Men han så aldri på det som noe yrke. I skogen begynte han å male litt etter litt. Bare for moro skyld til å begynne med.

– Så skjønte jeg at det kunne bli til noe og begynte å gutse. Jeg tok tre år på kunstskole i Oslo. Ikke en akademisk kunstskole, men jeg fikk innføring i mye elementært, som for eksempel akt, forteller Borgen.

– Årene med skole ga meg mer dybde i det kunstneriske uttrykket mitt. Samtidig har samspillet med andre kunstnere i Østfold vært avgjørende for meg og min utvikling. Jeg har også lært mye av meg selv. Det å forstå hvem jeg er har hjulpet meg til å forstå andre. Og til å forstå utenforskap og kompleksiteten i vårt samfunn. Dette danner mye av grunnlaget for det kunstneriske arbeidet mitt, understreker han. 

Fra struktur til eksplosjon

Før arbeidet Stian Borge veldig strukturert. Med skisser. Han prøvde i alle fall. Men det passet han dårlig. Det beste er tilfeldigheter som egentlig ikke er tilfeldigheter likevel:

– Det er vanskelig å bestemme for mye på forhånd. Jeg prøver å slippe alle tanker som binder meg og mitt eksplosive uttrykk. Jeg ønsker å skape rytmer, harmoni og fargeklanger i verkene mine. Men jeg kan også bevisst bruke disharmoni for å fremme budskapet mitt, utdyper Borgen.

– Og så må alt skje til crazy musikk med crazy energi!

Borgen setter på et eksempel. Og skrur lyden høyt. Crazy musikk med crazy energi. Så skrur han den av igjen.

– Ja, det går ikke med klassisk musikk. Det blir for pent. Jeg må bli litt sliten i hodet. Det er veldig rart egentlig. Til slutt må jeg kanskje slå av musikken fordi det koker og jeg kan bli litt smårar i hodet, smiler kunstneren.

Ansikter og følelser

Et gjennomgangstema i bildene er ansikter. Det er det eneste han alltid har tatt med videre i kunsten. De har oftest en refleksjon til mennesker og følelser. Ikke følelser i en spesiell retning, men personlighet, og hva andre personer viser av personlighet.

– Det kan være den følelsen jeg sitter igjen med etter å ha gått en tur ned gata, for eksempel, forklarer han.  – Noen relaterer skikkelsene til katter eller dyr. Det synes jeg er ok. Men jeg relaterer de til mennesker. Kanskje følelsen du har etter å ha gjort noe kult. Eller følelsen du har etter å ha gjort noe som ikke er kult. Eller når du har møtt en i butikken som er overglad. Eller du møtte en som ikke var grei, ramser Borgen opp og legger til:

– Det fungerer faktisk bedre å være frustrert enn å være happy.

–  Jeg har alltid vært opptatt av kontakten til mennesker. Når jeg kommer inn et sted får jeg med meg alt som skjer, forteller billedkunstneren.

Stian Borge ser rundt i rommet på alle bildene med fjes og skikkelser. – Jeg tenker du kan få kontakt med disse skapelsene du ser på bildene. Men du får kanskje ikke tak i hva de sier, spør han. – Slik har jeg det ofte. Jeg får kanskje ikke helt med meg hva folk sier. Derfor skriver jeg kanskje noe i bildene som er umulig å lese.

Utenforskap

Stian Borgen vokste opp i trygge omgivelser på Vear i Tønsberg med foreldrene og tre brødre. Før skolealder hadde han det bra. Men da han startet på skolen begynte også følelsen av å ikke passe inn og å være annerledes.

– Selv om jeg hadde venner, fant jeg aldri min plass. Jeg hadde dysleksi og gjorde det ikke så bra på skolen. Og jeg ble ofte mobbet. 

Mobbingen plager ikke Stian i dag, men han sender noen ganger små spark gjennom bildene. – Det kan være bokstaver som står på hodet eller flyter rundt. Litt slik som det er for meg når jeg leser.

– Jeg føler kunst skal handler om å tydeliggjøre ting. For meg handler kunst om å speile samfunnet. Og å sette i gang tanker og følelser hos betrakteren. Kunst må ikke bare være noe som er pent å se på, understreker Stian Borgen. 

Anstrengt forhold til tekst

– Jeg har malt om dysleksi slik at den som ser bildene skal kunne føle hvordan det er å ha dysleksi. At bokstavene står på hodet og danser slik at du ikke får den flyten du ellers ville fått, sier Borgen.

Å sette tittel på egne verk blir oftest det siste han gjør før bildet skal på utstilling. – Og for meg personlig tilfører ikke nødvendigvis navnet noe til maleriet. Jeg foretrekker å se og oppleve, og ikke la tittelen påvirke min oppfatning av kunsten. Jeg har et litt anstrengt forhold til tekst, slår han fast. 

– Men så er det jo billedkunstner og ikke tekstforfatter jeg er, ler Stian Borgen


Om Stian Borgen

Født 1984

 

Atelier på Hydrogenfabrikken/ Velferdshuset i Fredrikstad

Øraveien 2, Gamle Fredrikstad

 

Utdanning

2015–2016 Veiledning ved Nydalen kunstskole med Heidi Øiseth og Janicke Schønning

2013–2015 Billedkunstutdanning ved Nydalen kunstskole med Marit Halvorsen og Henriette Emilie Finne

2007–2008 3D design og animasjon ved Noroff instituttet

2006–2007 Multimedia design ved Noroff instituttet

 

Utstillinger

Separat og kollektivutstillinger i ulike gallerier på Østlandet siden 2011.

 

Her kan du se Stian Borgens kunst

Utstillinger:

Atelier på Hydrogenfabrikken/ Velferdshuset i Fredrikstad, Øraveien 2, Gamle Fredrikstad

Fra august–oktober på Galleri Røed Jeløy, Moss http://www.gallerirøedjeløy.no 

 

www og SoMe:

http://stianborgen.com/ 
https://www.instagram.com/borgenstian/

https://www.facebook.com/StianBorgwnArt