Tweet This

Velkommen til kulturminnet og naturperlen Karljohansvern som i år fyller 200 år. Med sin rike historie og idylliske beliggenhet ved sjøen i Horten, er den gamle marinebasen en severdighet som er verdt et besøk.

Karljohansvern-1O2A0432.jpg

I over 180 år var store deler av Karljohansvern stengt for publikum, men i dag kan du gå fritt omkring på det meste av det militær-historiske anlegget. La oss bli kjent med historien til Karljohansvern for å forstå hva vi ser på vår vandring i det rustikke verft- og militæranlegget i Horten:

Før marinestasjonen ble etablert hadde Horten lange tradisjoner som ferge- og gjestgiversted med sikre opptegnelser tilbake til slutten av 1500-tallet. Sentral beliggenhet kombinert med en rask forbindelse til Jeløya ved Moss gjorde dette til det viktigste fergestedet mellom vestre og østre side av Kristiania/Oslofjorden. Grunneieren hadde privilegier på driften og drev i tillegg med skipsbygging. Viktige bygninger fra denne epoken i stedets historie står fremdeles i form av (rester av) to tidligere gårdsanlegg som representerer to generasjoner av gjestgiversted, det yngste fra 1780–90-årene.

Karljohansvern-magasinene-1O2A0636.jpg

Etter at Forsvaret v/Staten overtok bygningene i 1819–1825 ble de tilpasset behov på marinestasjonen. De er dermed viktige vitnesbyrd om etablissementets eldste historie. Størstedelen av bygningsmassen som opprinnelig tilhørte Horten gård er i dag solgt og dermed gått tilbake til sivilt eie.

Marinestasjonen Karljohansvern ble etablert i 1819 som Horten Værft. Deler av anlegget blir i dag brukt til sivile formål. Man finner også Marinemuseet og Preus Museum på basen. Nasjonale Festningsverk har ansvar for bevaring av bygningsmassen.

Bakgrunnen for opprettelsen var at man trengte et bedre forsvar av Oslofjorden. Ingeniørbrigaden fikk i oppdrag å lete etter et egnet sted for et hovedverft, og så blant annet på Svelvik. Under arbeidet overnattet kommisjonen i Horten, og mens de gikk en kveldstur innså de at stedet hadde akkurat de kvalitetene de letter etter.

  Vollporten / Søndre Voll er en del av forsvarsverkene ved marine- stasjonen som ble fullført i 1850-årene, trolig ferdig i 1856. Jordvollen strekker seg cirka 200 meter i øst/vest retning fra sykestua over veien og i en bue mot Tivolibatteriet.

Vollporten / Søndre Voll er en del av forsvarsverkene ved marine- stasjonen som ble fullført i 1850-årene, trolig ferdig i 1856. Jordvollen strekker seg cirka 200 meter i øst/vest retning fra sykestua over veien og i en bue mot Tivolibatteriet.

Byggingen tok lang tid, slik at det første festningsverket, Citadellet (les egen sak om Citadellet, lenger ned på denne side), ikke var klart før i 1852. Da hadde basen vært gjennom en skandale: I 1840 var budsjettoverskridelsene så store at det holdt på å utløse landets første riksrettssak. Dette sakket ned byggetakten kraftig, men fra slutten av 1840-åra gikk det bedre. Norske Løve ble påbegynt i 1852 og sto ferdig i 1860.

Karljohansvern-lokal-DSCF2140.jpg

Rett etter ferdigstillingen viste det seg at tiden hadde løpt fra forsvarsverkene. Skytset var for dårlig, og de nye, motordrevne krigsskipene ville lett kunne komme seg forbi batteriene. Men man valgte å fortsette å bygge ut verftsaktiviteten i Horten, og Marinens hovedverft ble anlagt. Boligene som ble reist for arbeidere og soldater knyttet til verftet la etterhvert grunnlaget for dagens Horten by.

Marinens Torpedovesen fikk hovedsete på Bromsjordet i 1870.

 «Harald Haarfagre» i tørrdokk på Karljohansvern. Oktober. 1903. Fotograf: Anders Beer Wilse

«Harald Haarfagre» i tørrdokk på Karljohansvern. Oktober. 1903. Fotograf: Anders Beer Wilse

Ved slutten av 1900-tallet hadde verftet blitt solgt og siden gått konkurs, og Flyfabrikken på Møringa, som hadde blitt etablert i 1913, var nedlagt. Forsvarsverkene ble trukket innover, slik at det nå bare er militær aktivitet på noen avgrensede områder.

Etter krigen valgte man å bygge opp det utbombede verftet, men man dreide gradvis virksomheten mot sivil produksjon. Inntil videre ble Horten beholdt som hovedbase for Sjøforsvaret. I 1963 åpnet man Haakonsvern som ny hovedbase, dog uten marineverft.

  Kom gjerne sjøveien til Karljohansvern. Her fra bryggemiljøet i indre havn.

Kom gjerne sjøveien til Karljohansvern. Her fra bryggemiljøet i indre havn.

Militært sett forble distriktsfunksjonen (SKØ, MKØ og ØSD) en av Sjøforsvarets viktigste baser, om enn med noe redusert omfang. Verftet fikk i 1968 status som statsaksjeselskap under handelsdepartementet. Leveransene til Sjøforsvaret ble en enda mindre del av virksomheten. Verftet, nå som Horten Verft, ble dermed i stor grad prisgitt svingningene i skipsnæringen, og etter noen tunge år var det slutt i 1987.  Sjøforsvarets virksomhet ble gradvis redusert med omstillingene på 1990-tallet. I dag er det kun noen små, men viktige militære avdelinger igjen på Karljohansvern.

Karljohansvern-lab-DSCF1978.jpg


På verftsområde ble det imidlertid etablert en ny industripark som la forholdene til rette for en lang rekke ulike bedrifter og som selv videreførte den skipsrelaterte virksomheten i de to store dokkene. Karljohansvern er derfor i dag en viktig arbeidsplass for Horten, samtidig som området er utviklet for kulturelle opplevelser for publikum.

 

Citadellet

Citadellet var et fort på Karljohansvern i Horten kommune, og ble revet i 1971. 

 Citadellet. Fotograf: Anders Beer Wilse - Galleri Nor Tilvekstnummer: NF.W 01146 Internnr: NBR9404:00966

Citadellet. Fotograf: Anders Beer Wilse - Galleri Nor Tilvekstnummer: NF.W 01146 Internnr: NBR9404:00966

Citadellet ble bygget samtidig med Den Norske Løve. Oppstarten var i 1848 og fortet stod ferdig i 1851. På tiden det ble bygget og stod ferdig, ble det sett på som topp moderne, og nærmest umulig for fienden å angripe fra sjøen. Imidlertid sørget sprenggranatens inntog omtrent i samme tidsrom for at fortet var umoderne like etter det stod ferdig.

Fortet fikk sitt navn, Citadellet, av kong Oscar I i 1852, og sånn sett er navnet bare bestemt form av det generelle ordet citadell.

Citadellet fotografert en gang i løpet av 1950-årene. Fotograf: ukjent

Poenget med Citadellet var å utgjøre det siste forsvarsverket for garnisonen ved en beleiring. Siste slaget skulle utkjempes ved dette fortet. Ironisk nok var det nettopp Citadellet som var det første av militære forsvarsverk som ble revet i 1971.

Imidlertid var det også to andre nøkkelfunksjoner. For det første både som forsvarer av flåten og som forsvarer av sjøen var det tiltenkt en nøkkelrolle, primært på grunn av sin nærmest perfekte beliggenhet. Fri sikt og bombardementmuligheter til ankringsplassen mellom Krakken og Møringa, innseilingen til Indre Havn og selve Indre Havn. For det andre var plasseringen slik at det ikke var så sårbart som andre fort som lå helt inntil strandlinjen. Disse fortene hadde problemer med å vippe kanonene nedover mot skip som la seg helt inntil. Ved å ligge mer tilbaketrukket fra strandlinjen unngikk man denne problematikken og faren.

Funksjonene til fortet må dessuten ses i sammenheng med de andre forsvarsinstallasjonene, og da særlig Den Norske Løve. Sammen skulle disse utgjøre en høyst betydelig forsvarslinje mot sjøangrep, og plasseringsmessig stod disse fortene veldig godt til hverandre.

Siste dag med militær aktivitet var 7. september 1970, med marinens siste flagghal. Samme høst ble både Citadellet og fjellet sprengt vekk for å få plass til en sveisehall på verftet. Fortet hadde da over flere år vært utsatt for forsømt vedlikehold og fremstod i dårlig forfatning. Ingen spor gjenstår i dag, men man kan se en modell bygget av John Lie som står på Marinemuseet.

 Modell av Citadellet, laget av John Lie. I bakgrunnen ses flagget som ble firet for siste gang, 7. september 1970. Fotograf:  Odd Andreas Østtveit

Modell av Citadellet, laget av John Lie. I bakgrunnen ses flagget som ble firet for siste gang, 7. september 1970. Fotograf: Odd Andreas Østtveit


Arkitektonisk var Citadellet bygget etter samme mal som Norske Løve, med den franske utgivelsen av Fortification Perpendiculaire (1776-96) av Marc-René de Montalembert. Poenget var å ha en festningsstruktur med kraftig artilleri i flere etasjer beskyttet av kasematter, og dernest å sørge for en beskyttende passasje til alle deler av festningen, en såkalt kaponnier. Taket hadde to typer brystvern. Den sirkelformede delen av fortet laget av jord, til beskyttelse for takbatteriet. Murstein var benyttet som brystvern mot syd. Totalt sett muliggjorde dette at takbatteriet kunne utstyres med 25 tung, grovkalibrede kanoner.

 

Kirken unngikk bomberegnet

Kirken er tegnet av arkitekt Christian Henrik Grosch, og stod ferdig bygget i 1856. Under siste krig ble Marinens Hovedverft, som da var okkupert av tyskerne, fullstendig utbombet. Det ble først sluppet ned markeringslys rundt vertfsområdet, samt en annen farge rundt kirken. Bombingen ble deretter utført med det som vel må regnes som datidens "kirurgiske presisjon", da kirken ble så å si urørt, mens verftet ble lagt i grus. En stor stein traff dog kirken under bombingen, og den ligger fortsatt på en bjelke på kirkens loft.

Karljohansvern-Horten-kirke-DSCF1874.jpg

Magasinene

Magasin A var i sin tid den største murbygningen i Norge. Bygget i 1861 – 1864 og var 157 meter langt og 15, 7 meter bredt. Det skiller seg fra Magasin B, bygget i 1839, ved de innvendige runde takkonstruksjonene. Dette fordi A skulle være en del av festningsverket og ha en kanonstilling på taket. I februar 1945 ble Karljohansvern bombet, og Magasin A fikk flere treff, men uten større skader. På Magasin B derimot, forsvant en tredjedel av bygget etter en fulltreffer. Under bombingen forsvant den flotte våpensalen ved Marinemuseet som inneholdt våpen, sabler og kanoner fra 1800-tallet. I dag holder Marinemuseet og Preus fotomuseum til i Magasin A.


Kilder:

Lokalhistoriewiki, Wikipedia, og Forsvarsbygg

Referanser

  1. ^ Byggefasen
  2. ^ Området til Citadellet etter riving[død lenke]

Eksterne lenker

(en) Kategori:Category:Citadellet (Horten) – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons