Tweet This

31 LABORATORIET

karljohansvern-alle-Untitled_Panorama1.jpg

Reist i 1839 og kalles også Det hvite hus. Her ble ammunisjonen laborert (satt sammen). Laboratoriet var en av de få bygningene som ikke ble ødelagt under bombingen i februar 1945. Opprinnelig hadde bygningen ikke en andreetasje, men for å gi arbeidsplasser nok etter krigen fikk marinen dispensasjon til å bygge arkene.

 

30 ARTILLERIVERKSTEDET

Karljohansvern-ARTILLERIVERKSTEDET-1O2A0434.jpg

Artilleriverkstedet (den grå/hvite hangarbygningen bak ubåten) sentralt lokalisert mellom Preus Museum og Garasjetorget. Artillleriet er borte for lengst, nå er bygningen blitt et kulturverksted med kreative sjeler, kunstnere og musikere.

artilleriverkstedet-web-Untitled_Panorama1.jpg

Oppført 1917 som verksted for artilleriet. Har blitt utvidet og fått flere tilbygg og de siste årene benyttet til vedlikeholdsoppdrag for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Overdratt festningen fra 2009.

Karljohansvern-1O2A9472.jpg
 

29 MAGASINENE

  Marinemuseet ligger lokalisert i MAGASIN A.

Marinemuseet ligger lokalisert i MAGASIN A.

Magasin A var i sin tid den største murbygningen i Norge. Bygget i 1861 – 1864 og var 157 meter langt og 15, 7 meter bredt. Det skiller seg fra Magasin B, bygget i 1839, ved de innvendige runde takkonstruksjonene. Dette fordi A skulle være en del av festningsverket og ha en kanonstilling på taket.

  Dette foto: Preus Museum

Dette foto: Preus Museum


I februar 1945 ble Karljohansvern bombet, og Magasin A fikk flere treff, men uten større skader. På Magasin B derimot, forsvant en tredjedel av bygget etter en fulltreffer.
Under bombingen forsvant den flotte våpensalen ved Marinemuseet som inneholdt våpen, sabler og kanoner fra 1800-tallet.

Karljohansvern-Marinemuseet-test-1-copy.jpg


I dag holder Marinemuseet og Preus fotomuseum til i Magasin A.

 

28 MAGASINKANALEN

  Magasinkanalen

Magasinkanalen

Mellom magasinene ligger magasinkanalen som ble bygget for at fartøyene kunne laste det de trengte for tokt eller beredskap. Store porter med tilhørende kraner i alle etasjer på magasinene gjorde lastejobben enkel og rask. Kanalen ble påbegynt i 1840 og sto ferdig i 1869. Den er 160 meter lang og 14,1 meter bred. Grunnforholdene var elendige og byggingen bød på store utfordringer.

 

27 VERFTET (MARINEVERFTET)

VERFTET (MARINEVERFTET)

karljohansvern-verft-denne-Untitled_Panorama3.jpg


De første byggearbeidene begynte i 1820 og det første skipet Freia gikk på vannet i august 1828. Frem til 1940 ble det bygget 131 marinefartøyer ved marineverftet. Fra 1948 ble verftet sivilt skipsverft og bygget tank- og frakteskip. Horten verft gikk konkurs i 1986 og ble til Horten Industripark. En rekke firmaer holder til her og i dag jobber det like mange her som den gang det ble bygget skip her.

Karljohansvern-khhverft-denne-Untitled_Panorama3.jpg


Industriområdet er ikke åpent for publikum av sikkerhetsmessige årsaker.

 

26 KIRKEN

Marinemusikken-anorama3.jpg
karljohansvern-kirke-1O2A4462.jpg

Garnisonskirken sto ferdig i 1855 og har 950 sitteplasser. Den er tegnet av Christian Henrik Grosch, som bl.a. tegnet Universitetet i Oslo og Oslo Børs. Kirken er i nygotisk stil og ble innviet 22. august 1855 med kong Oscar, kronprinsen og arveprinsen tilstede. Den ble overført til Horten kommune i 1962 da marinen flyttet til Bergen.

karljohansvern-Kirken-.jpg


På loftet ligger en stor stein klemt fast mellom reisverket. Steinen ble slynget opp i luften, gjennom taket og ned på loftet da verftet ble bombet og en bombe traff bakken utenfor kirken den 23.februar 1945.

Karljohansvern-Horten-kirke-DSCF1874.jpg
 

25 VERFTSPORTEN (VAKT OG SKOLEBYGNING)

VERFTSPORTEN (VAKT OG SKOLEBYGNING)

Karljohansvern-Galleri-Veftsporten-1O2A4349.jpg

Vaktrom, celler og rettslokale. Carljohansvern brann- og politikorps holdt til her. Da bygget sto ferdig i 1859 flyttet landets eldste tekniske skole, Horten teknikeren, hit og ble her fram til 1938. Den opprinnelige verftsporten er den grå tredøren midt på bygningen. I dag er bygningen solgt til private.

 

24 SÖKADETTINSTITUTTET (BEFALSSKOLEN)

Karljohansvern-0C5CA664-6EA3-4D3C-B3B3-4334ED2D9145.jpg

Bygget i 1862 for å gi plass til Sjøkrigsskolen som ble opprettet i Stavern i 1817 og flyttet til Horten i 1864. Sjømilitære korps ble etablert i 1851. Begge hadde sitt tilhold i skolebygningene. Skolesjefen bodde i bygget, men måtte flytte i 1871, fordi skolen trengte mer plass. Påbygd og ombygd flere ganger.

Murkasernen sto ferdig i 1952 og hadde i tillegg til lugarer for elevene også spisesal og kjøkken i underetasjen. En tredje kaserne ble bygget og sto ferdig i 1989 da kronprinsen avtjente sin tjeneste her.

 

23 KALKOVNENE

Karljohansvern-INSTA--to-tårn-Untitled_Panorama2.jpg

Kalkovnene ble oppført i 1852-1854 for å forsyne de omfattende byggearbeidene som pågikk med bygningskalk. De to ovnene er svært sjeldne, både når det gjelder utforming og funksjonalitet. Ovn B tjente i en årrekke som dueslag for Marinens Flyvesen.

karljohansvern-to-tårn-vannrett-Untitled_Panorama1.jpg

Brevduer var en del av sambandet og ble sendt med sjøflyene og sluppet for å ta med beskjeder hjem igjen. Etter 2. verdenskrig ble Ovn B ombygd til signalstasjon/fjernskriversentral. I 2001 ble Ovn A restaurert og tilbakeført til sin opprinnelige utforming. Kalken ble i stor grad hentet fra kalkbruddet på Langøya, som staten kjøpte rundt 1820.

 

22 FLYFABRIKKEN

Den 26. mai 1915 regnes som Flyfabrikkens stiftelsesdag, og navnet ble Marinens Flyvebaatfabrikk. Bakgrunnen for opprettelsen var at flyet «Start», kjøpt inn fra Tyskland med penger innsamlet av undervannsbåtoffiserene, tok av fra Gannestadjordet 1.juni 1912 med premierløytnant Dons som fører. Flyet ble gitt til marinen og førte til opprettelse av flyfabrikk, flyskole, mekanikerskole, samt radiotelegrafist og observatørskole i Horten.

Karljohansvern-8D-ADBE-02875EDDF033.jpg

Det ble bygget 128 fly frem til 2. verdenskrig. Hangar A og B ble tegnet og så vidt påbegynt i 1940 og fullført av den tyske okkupasjonsmakten. Ved kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens Flyvåpen slått sammen til en tredje forsvarsgren: Luftforsvaret. Flyfabrikken fortsatte sin virksomhet frem til 1965. I dag er Hangar A fortsatt i militær bruk.

 

21 DEN NORSKE LØVE

Den Norske Løve er et forsvarsverk på Vealøs i Horten kommune. Bygget ble sett på som topp moderne da det stod ferdig i 1859, etter en byggeprosess som hadde vart siden 1852. Festningsverket skulle nærmest være uslåelig mot angrep fra sjøen. Imidlertid har fortet aldri vært utsatt for beskytning. 31. mai 2006 ble fortet vernet av Riksantikvaren i forbindelse med fredningen av Karljohansvern.

  Dette bildet er fra noen år siden da det enkelte dager i løpet av året ble arrangert guidede turer ut til Norske Løve. Det ble det dessverre slutt på for noen år siden på grunn av det økte trusselbildet, men vi kan alltids håpe at Forsvaret åpner opp for arrangerte turer igjen til den festningsperlen.

Dette bildet er fra noen år siden da det enkelte dager i løpet av året ble arrangert guidede turer ut til Norske Løve. Det ble det dessverre slutt på for noen år siden på grunn av det økte trusselbildet, men vi kan alltids håpe at Forsvaret åpner opp for arrangerte turer igjen til den festningsperlen.

Norske Løve er et ellipseformet mursteinsfort med 22 forladerkanoner på 4 tonn, med 17 mann på hver kanon. Foran fortet går det en tørr grav ca. 6 m dyp. Takbatteriet hadde 7 kanoner. I 1940–1945 bygget den tyske okkupasjonsmakten kasernen om til en to etasjers bygning. Samtidig bygget de 22 lugarer der kanonene hadde stått. Fortet er fortsatt i Forsvarets bruk og øya Vealøs stengt for allmenheten.

Både Norske Løve og Citadellet er konstruert på samme måte og bygger på den franske utgivelse Fortification Perpendiculaire (1776-96) av Marc-René de Montalembert. Poenget var å ha en festningsstruktur med kraftig artilleri i flere etasjer beskyttet av kasematter, og dernest å sørge for en beskyttende passasje til alle deler av festningen via kaponnier. Kaponierne ga forsvarerne en dekket adkomst til utenverkene og en kunne herfra beskyte eventuelle inntrengere i tørrgraven.

Ettersom Citadellet ble revet i 1971, er Oscarsborg festning det som ligner mest, bygget i samme tidsepoke.

Materialmessig er det benyttet kalkstein, forsterket med granitt. Buede tak og hvelvinger gjør dessuten konstruksjonen mer motstandsdyktig.

 

20 MØRINGBATTERIET

Karljohansvern-Moringbatteriet-2FB-4A7A-A9A1-0E317440D7BE.jpg

Møringbatteriet ble bygget 1870 – 1874. Det nordligste av de tre batteriene med sine to forsenkede kanonstandplasser, bundet sammen med ca. 30 meter lang overdekket gang. Denne inneholder i tillegg kruttmagasin, dekningsrom og geværgalleri.

  Møringbatteriet på andre siden av viken.

Møringbatteriet på andre siden av viken.

Standplassene og kanonene hadde såkalt forsvinningsaffutasje som gjorde at kanonen etter avfyrt skudd ble ført bakover og under brystvernet av rekylen. Kanonene ble montert i 1873 og var levert av Amstrong & Co og veide 50 tonn. Restaurert i 2008 / 2009.

 

19 FERGESTEDET

Karljohansvern--3432-4039-8D12-CB6C5D926262.jpg

Fergeleiet lå ved en liten brygge ut mot Oslofjorden, rett øst for kalkovnene. Det var også en brygge på indre havn, rett nord for Hangar A. Den første kilden om regulert fergeforbindelse finner vi i 1582. Rettigheten som bonden på Horten gård hadde til å frakte personer over Oslofjorden var eksklusiv innenfor en mil i begge retninger. Ingen andre fikk frakte passasjerer over fjorden.

 

17 FESTNINGSVOLLEN / BYVOLLEN

Karljohansvern-1O2A4549.jpg

Byvollen er interessant som den eldste delen av forsvarsverkene rundt Karljohansvern og må ses i sammenheng med de daværende planene om å oppføre en større garnisonsby på innsiden.

Karljohansvern-1O2A4489.jpg

Byvollen ble påbegynt i 1832, og hadde banketter for oppstilling av skyts som skulle beskytte den planlagte byen og det bakenforliggende verftet.

karljohansvern-vollene-Untitled_Panorama1.jpg

I 1933 forsvant store deler av byvollen da Idrettsplassen (Sahara) ble anlagt ved nordenden av byvollen. Idrettsanlegget ble utvidet i 1970-årene.

 

16 BRAKKEKVARTALENE

karljohansvern-1O2A4433.jpg

Staten hadde rund 1820-tallet planer om å oppføre 15 kvartaler, hver med 48 familieleiligheter – men ga opp etter å ha bygget to kvartal. Dette skyldtes vanskelige grunnforhold og gigantoverskridelser på budsjettene.

      Praktfulle empire-kvartaler

 

Praktfulle empire-kvartaler

I stedet ble det lagt ut tomter i Keisemarka og på Apenes. De vakre empirekvartalene er tegnet av Frantz d`Aubert. Den eldste er fra 1829 og de tre andre fra 1839 til 1843.

  Vakkert, vakkert!

Vakkert, vakkert!

De to kvartalene brakke A og brakke B er helt unike i nasjonal målestokk. De murte brakkestokkene og uthusene i empirestil var beregnet dels på offiserer, dels på menige.

Tilsvarende kombinasjon av fremragende arkitektur og militær inndeling av bygningsmassen finnes ikke andre steder i Norge.

  Bevaring og vedlikehold takket være god dugnadsinnsats av dagens beboere.

Bevaring og vedlikehold takket være god dugnadsinnsats av dagens beboere.

Militær inndeling

Leilighetene i de to brakkekvartalene var inndelt i ti ulike klasser, med separate offiserspaviljonger i hver ende av hovedbygningene.

Den hierarkiske oppdelingen ble gjort synlig både i størrelse og utstyr i de ulike leilighetene.

En offisersleilighet kunne ha opp til åtte værelser, mens «Boliger af 10de Klasse» kun hadde kjøkken og stue.

I de midtre seksjonene bodde underoffiserer, funksjonærer ved verftet og håndverkere, senere også menige. Her var det felles gårdsrom og bryggerhus med bakerovn og panne til vask av klær.

karljohansvern-porten-Untitled_Panorama1.jpg

Privatboliger

I dag benyttes bygningene som privatboliger.

Kilde: Forsvarsbygg

 

12 GAMLE HORTEN (BEFALSFORLEGNINGEN)

Karljohansvern-befal-Untitled_Panorama1.jpg

Bygget på slutten av 1700-tallet som uthus i forbindelse med oppbygging av nytt gjestgiversted på Horten. I 1825–1827 ble uthusene ombygd til kaserne for arbeidere ved verftet og betydelig fornyet. Hovedfløyen og sidefløyen i laftet tømmer ble utformet som svalgangsbygninger i to etasjer der svalene bandt sammen smalere og bredere deler av bygningen. I 1875–1882 hadde hovedbygningen 21 leiligheter av 10. klasse.

 

Det vil si et 14–17 m2 værelse med ovn, kjøkken med skorstein og benk samt to doble leiligheter av 9.klasse. Den en-etasjers sidebygningen mot vest var stallmesterens bolig. Han hadde ansvaret for verftets hester. I 1974–1975 ble Gamle Horten ombygd til befalsforlegning. Gjennom årene har Gamle Horten hatt en rekke ulike funksjoner, som kaserne for arbeidere ved verftet, stallmesterbolig og befalsforlegning. I 2008 ble bygningen solgt til kulturformål.